– Vi har 400 km høyspentlinjer og 800 km lavspentlinjer. En god del av disse går gjennom svært krevende terreng. Derfor er arbeidet med ryddegater en mer eller mindre kontinuerlig prosess hos oss i Nordvestnett, sier nettsjef Alf Knutsen.
Rydder Høgnosa
På tur inn til Høgnosa på Ørskogfjellet høres lyden av hissige motorsager og greiner som knekker. «Gå etter røyken» fikk jeg beskjed om og trasker i retning den smale røykstripa, i et terreng der selv geiter ville hatt problemer med å vite hvor de skulle sette klovene.
Trond Håvoll og Joachim Magnussen har akkurat tent opp kaffebålet for å ta seg en fem-minutter. De to er innleid fra Valldal Bygdeservice for å rydde denne delen av traseen over Ørskogfjellet. Nordvest- nett benytter både eget, og innleid mannskap til den krevende jobben med ryddegater.
Sikkerhet i høysetet
- Når man jobber med å felle trær som er over 25 meter høye og står ved siden av en høyspentlinje er det greit å være klar i hodet, sier Trond Håvoll.
Akkurat i dag er denne delen av linja utkobla. Men vanligvis går det 22.000V gjennom disse kablene. Like bortenfor oss står ei stor gran som bærer tydelig preg av at deler av treet på et eller annet tidspunkt har kommet i kontakt med høyspentkablene.
-Selv om linja ikke er strømførende akkurat i dag, er det likevel ikke noe særlig om man skulle være så uheldig at et av trea rev med seg linja på vei ned. Det blir fort litt styr av sånt, smiler Håvoll.
Autostrada over fjellet
I følge nettsjef Alf Knutsen varierer bredden på disse ryddegatene ut fra både høyde på trærne og hvor vindutsatt de enkelte områdene er. Han påpeker at her handler mye om lokalkunnskap og erfaring.
-I akkurat dette området skal ryddegata ha en bredde på 16 meter fra senter, noe som innebærer at det er en del trær som må bort. Hvor mye vi rekker over i løpet av dagen varierer ut fra både terreng, størrelse og plassering på trærne, fastslår Trond Håvoll.
Strøm i over 50 år.
Linja over Høgnosa ble satt opp i 1967, og har i 50 år sørget for strøm inn til distriktet vårt. Når vi sjekker årringene på noen av trærne som er felt kan vi fastslå at disse var plantet omtrent samtidig med at linja ble bygd, kanskje noen år tidligere. Det var nok neppe noen som så for seg hvilke utfordringer dette ville skape 50 år senere.
-Før i tida gikk her mye beitedyr og både sau og kyr sørget for å holde vegetasjonen i sjakk. Nå er jobben med å kultivere landskapet overlatt til oss, avslutter Trond Håvoll.
Ryddejobben som gjøres er viktig og helt avgjørende for å sikre at vi har lys, varme, TV og internett også når snøen laver og vinterstormene feier inn over Nordvestlandet.