I Norge kommer 96 prosent av strømproduksjonen fra vannkraft, og vi produserer mer enn vi bruker. Vannkraften er fleksibel, utslippsfri og konkurransedyktig på pris. Derfor mener både Elektro-foreningen (EFO) og Bellona at Norge har gode forutsetninger for å bli verdens første helelektriske samfunn.

En effektiv energibærer

Elektrisitet er en av de mest effektive energibærerne vi kjenner til i dag, og i motsetning til f. eks. diesel og bensin går svært lite tapt i form av varme. Elektrifiseringen av energiforbruket i Norge vil derfor også kunne innebære en betydelig reduksjon i det primære energibehovet, tilsvarende rundt 50TWh. Det vil si at 50TWh elektrisk kraft vil kunne erstatte rundt 100TWh fossil energi, ifølge Statnett.

Betydelige investeringer

Statnett er inne i en fase med store investeringer for å legge til rette for utviklingen av en elektrisk fremtid, og bygger kraftlinjer og transformatorstasjoner over hele landet. Samtidig har selskapet startet byggingen av to nye forbindelser til henholdsvis Storbritannia og Tyskland, ifølge selskapets nettside.

I tillegg skal norske nettselskaper til sammen investere ca. 140 mrd. i løpet av de neste ti årene, for å møte det nye behovet norsk kraftleveranse står over for.

Transport

Transportsektoren står for store deler av vårt fossile forbruk, og det meste kan elektrifiseres. Teknologien er i rivende utvikling, og på sjøen er det fergesektoren som leder an. Målet er at allerede i løpet av 2020 skal en tredel av alle norske ferger gå helt eller delvis på strøm, og norske myndigheter har som mål at i 2025 skal alt nybilsalg komme fra nullutslippsbiler.

El- biler

Skal man nå målet for nybilsalget kreves tunge investeringer i hurtigladestasjoner landet rundt, og tilsvarende tunge investeringer i forsterkinger i nettet. Mange hurtigladestasjoner må bygges langs veistrekninger med spredt bebyggelse, hvor nettet er tilsvarende svakt. Men også i tettbebygde strøk sliter allerede enkelte kommuner med å imøtekomme økt utbyggingstakt. 

I Nordvestnett sitt område er det nå ca. 30 hurtigladepunkt, men behovet er økende. I andre deler av landet er imidlertid antallet ladestasjoner fortsatt en begrensende faktor for elbil- salget. Blant annet lanserte Enova I april i år en konkurransebasert støtteordning for helhetlig utbygging av hurtigladere i hele Nord-Troms og Finnmark. 

- Vi ser at det også i vårt distrikt etter hvert vil bli svært krevende å skulle holde tritt med utviklingen. Både det økende antallet el- biler, og økningen i rekkevidde på disse har konsekvenser for det totale strømbehovet. Det vil bli utfordrende å levere en tilfredsstillende spenningskvalitet etter hvert som effektbehovet øker, bl. annet som følge av økning i antall hjemmeladere. Dette vil i årene fremover tvinge frem betydelige investeringer i infrastruktur også i vårt område, forklarer nettsjef Alf Knutsen.

El- ferger

Bare på Sunnmøre står Mørenett de neste årene foran en storstilt elektrifisering av fergene, med elektrifisering av hele ti fergesamband. Også Nordvest Nett skal i gang med elektrifisering av blant annet fergesambandet Vestnes – Molde. Fra 01.01. 2021 skal dagens materiell erstattes av to hybridferger og to helelektriske ferger.

- Her må det både gjøres noe med trafokapasitet, og legges ca. ni kilometer ny kabel, forklarer Knutsen. 

Statens vegvesen innstilte Boreal sjø AS som vinner av anbudet så sent som 24. april. Vedtaket er senere blitt påklaget av Fjord 1, og nå vil det gå ytterligere tid før man evt. kan signere kontrakter og arbeidet kan starte. 

- Siden det formelt er det enkelte fergeselskap som må bestille dette hos oss har det ikke vært mulig for oss å starte på dette, noe som innebærer at vi allerede nå kan slå fast at vi bare har tida og vegen for å komme i mål i tide, fastslår nettsjefen. 

Må tenke nytt

Det er liten tvil om at den økte elektrifiseringen vil tvinge frem en ny måte å tenke strømforbruk på, også hos oss vanlige forbrukere.

- Vi har i mange år nytt godt av at de som på 70- og 80- tallet hadde ansvaret for utbygging av strømnettet vårt var fremsynte. Vi har så langt hatt et nett med overkapasitet, men det vil nok ikke være slik i årene som kommer, og det er grunn til å tro at hver enkelt av oss i langt større grad vil ha et forhold til hvordan vi bruker strømmen. Et mer bevist forhold til når vi lader bilen, når vi bruker vaskemaskinen, når vi koker og hvordan vi varmer husene våre, avslutter Administrasjonssjef i Nordvest Nett, Runar Stette.

Så kan jo vi bare spørre oss: Hva skjer om strømmen går?